-
Den sosiale konspirasjonstenkinga revurdert
• Terje Manger
Både forskning og offentlig diskusjon om kjønnsforskjeller i kontakten mellom lærer og elev har tradisjonelt vært motivert av misnøye med jentenes posisjon i skole og samfunn, skriver Terje Manger i sin artikkel. Men vi lever nå i en tid der jentene presterer bedre enn guttene i skolen, til tross for at det er guttene som totalt sett har størst kontakt med læreren. Artikkelen ser på forholdet mellom lærerkontakt og prestasjoner, hvilke følger ros har, og om endrede arbeidsformer i skolen kan være med på å forklare jentenes framgang.
|
|
|
-
Leseboka i endring med fokus på lærerrollen
• Anne Elisabeth Dahle
I løpet av de siste tiårene er det skjedd store endringer i abc-bøkenes karakter og utforming. Utgangspunktet for endringene må ha vært at dette skulle bidra til barns leseferdighet, mener Anne Elisabeth Dahle. Men likevel kan hun slå fast at ifølge forskningsresultater leser barn dårligere nå enn før innføringen av L 97, til tross for ett års lengre skolegang.
|
|
|
|
|
|
-
Må AD/HD sykdomsforklares? Tom Hartmanns menneskelige variasjons-modell av AD/HD
• Einar Lunga og Kirsten Flaten
AD/HD har i flere tiår være en diagnostisk betegnelse som har vunnet økende grad av innpass som forklaringsmodell for dem som ikke har klart å tilpasse seg samfunnets krav og normer, skriver Einar Lunga og Kirsten Flaten. Sterke krefter har arbeidet for å få AD/HD inn som en diagnostisk tilstand, selv om dette innebærer at man må sykdomsforklare en ellers frisk og oppegående person. Det kan argumenteres for at en slik innfallsvinkel til problemet har vært nødvendig for å gjøre denne gruppen synlig, og vise at deres væremåte krever en viss tilrettelegging. Artikkelen viser til en alternativ synsvinkel i Tom Hartmanns menneskelige variasjons-modell av AD/HD.
|
|
|
-
Spesialpedagogikkens troverdighet
• Turid Helland
Spesialundervisning dreier seg først og fremst om plassering av eleven, altså hvor undervisningen skal foregå, mener en amerikansk professor. Men stemmer dette også for den norske skolen, spør Turid Helland i sin artikkel. Her diskuterer hun hvilken status faget spesialpedagogikk har her i landet, og årsaken til at situasjonen er slik som den er.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
A