-
Læreres kjennskap til diagnoser og rangering av diagnoser
• Tove Bodil Skjølsvik
Lærere har ulik kjennskap til elevers diagnoser, og de mener skoleverket rangerer diagnosene forskjellig med hensyn til prestisje. Kan det ha betydning for elevene og for skolen? Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse blant erfarne lærere.
|
|
|
-
Veien inn i skriftspråket
• Bente Baaserud
Ønsket om å formidle noe til noen du er glad i kan være en betydelig drivkraft når skriftspråket skal erobres. Det å skrive blir et redskap for å få kontakt og nærhet; det blir et middel og ikke bare et mål. I denne artikkelen får vi eksempler på hvordan skriveferdighet utvikler seg og blir mer og mer egnet for nyanserte meddelelser. Men kanskje er det like mye kraft i de første spede forsøk?
|
|
|
-
Økende interesse for Framework
• Arne Østli
Intervju med Amanda Daniels og Chris Wright. Amanda Daniels er leder for ”Framework for Intervention. Hun arbeidet som skolepsykolog i Birmingham da Framework ble satt i gang i 1997. Fra å være et forsøk ved noen få skoler, blir Framework nå brukt i hele skoleløpet, fra barnehage til videregående skole. Chris Wright kom først med som veileder og er nå ”Agency manager” for Framework.
|
|
|
-
Engelsk suksess til Norge
• Arne Østli
En gruppe på 29 bestående av lærere, rektorer og skolefaglig ansvarlige i kommunene Ålesund, Porsgrunn og Holmestrand deltok i september på et innføringskurs i Birmingham om opplegget ”Framework for Intervention”. Med på kurset var også representanter for PP-tjenesten i de tre kommunene og personell fra Lillegården kompetansesenter. ”Framework” er et system for tidlig intervensjon i læringsmiljøet. Lillegården kompetansesenter har utarbeidet en norsk versjon som fra januar neste år skal prøves ut i seks skoler i de nevnte kommunene. Den norske versjonen har fått navnet ”Fin stil”.
|
|
|
-
Hvorfor fin stil og hva er utfordringene
• Arne Østli
I et gjennomgripende prosjekt som ”Fin stil” er det ulike roller og forskjellige oppgaver. Spesialpedagogikk spurte noen av dem som har sentrale forpliktelser i det norske pilotprosjektet om hva som fikk dem til å være med, og om hva de så som de største utfordringene.
|
|
|
-
Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever
• May-Brit Monsrud og Meral Øzerk
Tilpasset opplæring er en stor utfordring for skolen. Minoritetsspråklige elever med stor variasjon i språk og språklige ferdigheter setter vår evne til tilrettelegging og differensiering på prøve. Økt kompetanse i kartlegging, metodevalg og organisering av undervisningen viste seg å være av stor betydning i et prosjekt hvor et kompetansesenter, pp-tjenesten og skolene samarbeidet om å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter.
|
|
|
-
Internasjonalt ADHD-samarbeid
• Helge Fagerlie Nilsen
Nord-norske og russiske fagfolk er kommet godt i gang med å utveksle kunnskap om ADHD. Samarbeidet startet opp i fjor vinter, og skal etter planen gå over flere år. Samarbeidspartnerne er blitt enige om hvordan de skal arbeide sammen, og det jobbes nå med å få finansiert fellestiltaket.
|
|
|
-
Seksuelle overgrep mot barn
• Henriette Gladsø Holmen
Seksuelle overgrep mot barn utfordrer samfunnets samlede hjelpeapparat. Barnehage og skole er viktige arenaer for å kunne oppdage overgrep. Artikkelen bygger på en undersøkelse hvor hensikten var å få fram hvilke faktorer som kan bidra til at barn forteller om hva som har skjedd.
|
|
|
-
Til forveksling lik autisme
• Knut Brandsborg
Barn som er født blinde har mange atferdstrekk felles med seende barn som har autisme. Mye av denne atferden kan være funksjonell og representere måten blinde barn utvikler seg på. Her ligger det en stor utfordring for fagfolk, ikke minst i forhold til diagnostisering av den uvanlige atferden.
|
|
|
B