02/2007

Artikkelen presenterer to studier som bygger på intervjuer med jenter i alderen 12-17 år. Funnene blir tolket og drøftet i lys av begrepet skolelivskvalitet. Det konkluderes med at begrepet kan bidra til utvidet forståelse av visse typiske erfaringer hos jenter med ADHD.

Artikkelen er basert på en studie av fagfolks og foreldres samarbeid med elever som har omfattende problemer. Tematikken er tverrfaglig samarbeid, spesielt konsentrert om ansvarsgruppemøter. Det stilles spørsmål om hvordan samarbeidet og brukermedvirkningen foregår. Det blir brukt teorier om samarbeid, ansvarsgrupper og kommunikasjon.

Tilstander innenfor autismespekteret er definert som psykiatriske forstyrrelser, men det er ennå lite en vet om disse tilstandenes psykiske aspekter. Nyere forskning viser at en komorbid lidelse er regelen, ikke unntaket ved disse tilstandene. Det viser seg at mange får en feilaktig eller ufullstendig diagnose.

Artikkelen presenterer resultater fra ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey) og har fokus på de matematikkferdighetene som voksne trenger i dagliglivet. To hovedtema drøftes: For det første, menn har klart best ferdigheter, og for det andre behandles bekymringen for de mange unge som fungerer på det svakeste nivået på skalaen for numeralitet.

Med utgangspunkt i grunnlagstenkin, og de perspektivene på spesialpedagogikk som er og har vært rådende ved Høgskolen i Lillehammer, pekes det i denne artikkelen på problemstillinger rundt grunnlagstenking generelt og forholdet til nyere vitenskapsfilosofi spesielt.

Tidligere forskning viser at lærernes mestringsforventninger har betydning for hvordan de gjennomfører undervisningen og at mestringsforventninger er relatert til utbrenthet. Resultatene av en undersøkelse og utprøving av en skala for måling av læreres mestringsforventninger viser betydningen av å arbeide med skolemiljøet og skolekontekt for å øke forventninger til egen mestring og for å forebygge utbrenthet.