07/2009

I denne artikkelen presenteres tre kognitive dimensjoner som har nedfelt seg i faglitteraturen om matematikkvansker. Tyngdedimensjonen, strategibruk-dimensjonen og privat tale-dimensjonen, illustrerer hvordan kognitive utviklingsdimensjoner har nedfelt seg i faglitteraturen og fungert som ankerfeste og inspirasjonskilde for nytenking.

Artikkelen bygger på en studie som har fokus på hvordan læreverk i matematikk for 8.trinn er tilpasset lesesvake elever . Fem læreverk ble analysert med tanke på tekstbruk og visuell støtte i elevbøkene. Forskning har vist at disse faktorene kan være sentrale i forhold til lesesvakes mestring av regning. Læreverkenes forslag til tilpassing av stoffet til ulike elever, og hvordan dette kan hjelpe de lesesvake, ble også vurdert. Studien viser forskjeller mellom læreverkene, og styrker og svakheter i de ulike verkene med tanke på tilpasning for lesesvake elever.

I dette intervjuet forteller Marit Holm om erfaringer som lærer, universitetslærer og leder for Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. Hun kommer også med tanker om hva hun mener vil være viktig framover.

Artikkelen bygger på et utviklingsprosjekt hvor hensikten var å undersøke om lesepraksis basert på elevenes individuelle erfaringer, interesseprofil og kompetanse fremme lesemotivasjon og leseferdighet hos barn med forsinket leseutvikling.

Motivasjon kan knyttes til mestring. Vi liker å holde på med det vi lykkes med. Matematikkfaget har i mange år hatt status som det vanskelige faget, der bare de flinke elevene lykkes. Gjennom å fokusere på flere sider av matematikken, kan vi skape økt motivasjon hos elevene. Artikkelen bygger i stor grad på erfaringsbasert kunnskap.

I denne artikkelen omtales Story Stem Assessment Profile Interview som er en standardisert metode for å avdekke barnemishandling hvor omsorgspersonen dikter opp eller påfører barnet symptomer for selv å få oppmerksomhet. Barnet blir fortalt begynnelsen på 13 ulike historier som de selv skal avslutte.

En mor som ønsker å være anonym kommer i dette tankevekkende innspillet med tanker om at vi bør være forsiktige i vår omgang med diagnoser.

Kartlegging for læring må skje ut fra forståelse av hvordan læring skjer. Hjernen er grunnlaget for læring. Da de enkelte hjernemodulene har ulik funksjon i læreprosessen, er det viktig å vite potensialene i de ulike modulene. Hensikten med en kartlegging er å skape sammenheng mellom hjernens funksjoner og læring. Dette er kjernen i nevropedagogikk.