10/2009

I den offentlige debatten hevdes det fra tid til annen at vi har fått en generasjon av selvopptatte og narsisstiske barn og unge. Det pekes på at ukritisk og overdreven bruk av ros og oppmuntring av barn både i barnehage, skole og hjem er en viktig årsak til en slik utvikling. Roser vi barn for ofte, eller roser vi dem på en uheldig og lite hensiktsmessig måte?

Reportasje fra SAFs 20-års jubileum. Intervju med Unni Vere Midthassel og Erling Roland. Fakta om SAF og om programmene Zero og Respekt. 

− Praktisk aksjonsforskning som strategi for å endre en vanskelig arbeidssituasjon

Denne artikkelen forteller om praktikerens erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt i en videregående skole i Nordland skoleåret 2006/07. Utgangspunktet var å forbedre læringsutbyttet til elever med sosiale og emosjonelle vansker i kombinasjon med spesifikke og/eller generelle lærevansker – og med bosted på institusjon. Artikkelen viser i første rekke hvordan prosjektskolen har arbeidet for å endre en vanskelig arbeids- og læringssituasjon.

Den nye PEP-3 testen ser ut til å ha tre hensikter: Den kan være et bidrag til autismediagnostisering, et pedagogisk planleggingsverktøy og en normert utviklingstest. Mange er kanskje kjent med dens forgjenger, PEP-r. I denne artikkelen gis en kort innføring i den tredje utgaven.

Minoritetsspråklige elever kan som alle andre ha lærevansker som gjør det nødvendig med ekstra ressurser. Men om det skyldes en spesifikk lærevanske, som for eksempel dysleksi, eller språklige eller kulturelle forhold, er ikke alltid lett å avgjøre. I denne artikkelen rettes søkelyset mulige bakenforliggende årsaker til omfattende bruk av spesialundervisning.

I denne artikkelen reises følgende spørsmålsstilling: Hvilke konsekvenser kan miljø- og samfunnsendringer ha for mennesker med konstitusjonelt betingede tendenser til konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet ?

I Aftenposten 16.11.09 fremkommer det at to av tre kommuner som utdanninggsdirektoratet har undersøkt, ikke følger opplæringsloven. Bruddene går på at elever ikke får det timeantallet de har krav på, at spesialundervisningsvedtak ikke blir fulgt opp, at elevene blir delt inn i grupper ut fra evner, kjønn eller etnisitet og at læreplanene ikke blir realisert.

I det pedagogiske Norge er det mange offentlige styringsdokumenter som tar til orde for et langt større fokus på tidlig innsats ovenfor barn, unge og voksne. Dette er nødvendig for å løse mange av de utfordringene skolen står overfor. Men gode intensjoner er ikke nok. Vi savner en mer konkret redegjørelse for hvordan tidlig innsats kan realiseres i det (fylkes)kommunale Norge med aktiv bruk av PPT.